Panasonic Lumix DMC-GH2

Jeg har ikke fotografert aktivt på over ti år, og kjøpte en GH2 for å ta bilder på flyshow. Grunnen til at jeg valgte dette kameraet var lav vekt på kamera og objektiv.

Siden kameraet har en cropfaktor på 2, så tilsvarer en 100-300 zoom...

Jeg har ikke fotografert aktivt på over ti år, og kjøpte en GH2 for å ta bilder på flyshow. Grunnen til at jeg valgte dette kameraet var lav vekt på kamera og objektiv.

Siden kameraet har en cropfaktor på 2, så tilsvarer en 100-300 zoom 200-600 i fullformat. Dette objektivet veier 520 gram og kamerahuset veier kun 392 gram. Den lave vekten gjør at man kan fotografere i mange timer, med tele, uten å bli sliten. Autofokusen er også meget kjapp (objektivet har jo ganske liten masse).

Jeg må også bemerke at jeg ikke har erfaring med noen andre digitalkamera (jeg kjenner litt til Canon 550D, men ar ikke brukt kameraet i praksis).

Så til mine erfaringer med GH2. Kameraet er teknisk avansert. Jeg er ingeniør samt hovedfag i informatikk, og jobber som systemkonsulent, så er vant med teknologi. Men jeg må innrømme at kompleksiteten til dette kameraet overrasket meg. Så det første ankepunktet med kameraet er en forferdelig manual. Jo, jeg har forsøkt å lese den.

Derfor vil jeg anbefale alle som har dette kameraet å kjøpe boken "The Panasonic Lumix DMC-GH2 The unofficial quintessential guide" av Brian Matsumoto og Carol F. Roullard.

Jeg synes kameraet er relativt kompleks å bruke. Man bruker fort en del tid på å rote i menyen. Søkeren er overlasset med informasjon (skulle tro man var i cockpit til en 737). Man bør derfor bruke kameraet jevnlig for ikke å risikere å rote seg bort når man skal bruke det.

Når det gjelder brukervennlighet, så har jeg noen ankepunkter.
Snurrehjulet (som styrer blender/lukker) er multifunksjon der funksjonen endres med å trykke hjulet inn. Når man benytter lukker/blenderprioritering, så endres modus fra blender/lukker til eksponeringskompensasjon. Problemet er jo at man raskt kan komme til å trykke hjulet inn, uten å ville det, og derved justerer man eksponeringskompenasjon i stedet for lukker/blender. Dette er meget irriterende.

Det andre ankepunktet er at remen til kameraet ofte kommer mellom festeklipset til remen og menyknappene. Så når jeg raskt tar opp kameraet for å knipse bilder, så er jeg i menyen til ISO eller hvitbalanse. Dette hender ganske ofte, og er meget irriterende.

Objektivutvalget til Micro 4/3 begynner å bli stort. Panasonic har zoomer som dekker 7 (14) tl 300 (600). Olympus har et bra utvalg med faste brennvidder. Men jeg savner en vidvinkel med fast brennvidde på 7-10 mm.

Ellers synes jeg kameraet gjør jobben sin bra. Har tatt en del OK bilder med det. Prisen er jo ikke avskrekkende.

Kameraet sluker batteri (søkeren bruker jo en del strøm). Man bør derfor ha noen batterier i reserver.