For en som stort sett var fornøyd med den første installasjonen av FFXIII og har...
For en som stort sett var fornøyd med den første installasjonen av FFXIII og har platinum på både XIII og XIII-2 så ventet jeg i spenning på den siste biten av trilogien som avslutter sagaen om Lightning, hennes venner og den verden de eksisterer i.
Historien i XIII-universet kan være svært vanskelig å holde styr på og man må nesten ty til Datalog, som er ett slags ingame oppslagsverk, for å oppnå en forståelse av hva som faktisk foregår. I Lightning Returns så blir du satt 500 år frem i tid fra verdens ødeleggelse der alt siden den tid har stått i stasis der mennesker og dyr ikke eldres ei kan reprodusere. Lightning har fått rollen som Frelser av Skaperen/Gud da med det formål å redde sjeler til så mange individer som mulig før verden går under ved å innfri deres siste ønske.
Ved å innfri deres ønsker reddes sjelen til disse personene og de får sin plass i den nye verden Skaperen har visjonert. Dette gjøres i form av hovedquester og sidequester som spenner rundt de 4 kontinentene. I motsetning til XIII så er LR fullstendig åpent, nesten for åpent. Jeg husker på min første gjennomspilling uten guide at jeg til tider var forvirret om hvor jeg skulle dra eller om jeg i det hele tatt var på rett plass på rett tid da personer du interakterer med i spillverdenen tidsvis kun er tilgjengellig på visse tidspunkt på ingame-klokken. Dette var for min del svært frustrerende da det er noen ganger er ingen forklaring på når de er tilgjengelig, bare at de enten er borte eller at du ikke kan snakke med de.
Nå skal det sies at mange av questene er repeterende, som i samle gjenstander, drepe x og y fiende osv. Men merket at jeg enkelte ganger pga at jeg utforsket områdene godt og drepte som regel det jeg kom over at mange quester allerede var klare til å leveres inn når jeg fikk de. Hovedquestene i LR er etter min mening svært godt laget, der du tidvis vil komme i kontakt med de gamle medlemmene fra XIII uten å spoile noe mer.
Der LR virkelig er bra, og da vil jeg påstå ekstremt bra, er selve kampsystemet og Schematas(Oppsett av utstyr, kostyme etc). Du får introdusert de viktigste elementene gradvis og det er kanskje litt vanskelig å mestre kampsystemet i starten men når du kommer inn i det vil du innse hvorfor jeg liker det så godt. Her er det ikke om å mose X-knappen eller O fortest mulig, men mer at du danner en strategi for hver enkelt motstander og utnytter dine sterkheter og dens svakheter. Mestring av blocking og counterattack er spesielt tilfredsstillende da dette er noe som ofte fungerer bra mot de sterkeste monstrene. Hvis du er ute etter en utfordring så anbefaler jeg å velge vanskelighetsgrad Normal på første gjennomspilling, da spillet er på linje med XIII når det gjelder utfordrende fiender og bosskamper.
Rent visuelt så bærer spillet preg av at den benytter en spillmotor som ikke var designet for ett stort åpen verden type RPG, og detaljer på bygninger, gjenstander og skapninger kan være skuffende på nær avstand. Rent artistisk sett så ser verden fantastisk ut på en større skala og da vil jeg spesielt trekke frem ørken-kontinentet og byen Luxerion.
Nå skal det sies at jeg var veldig skeptisk til at du har begrenset tid til å komme deg igjennom alt før verden går under da klokken alltid tikker, men når du etterhvert får presentert egenskapen Chronostasis (fryser tiden en periode) som er ganske rimelig å bruke og kan vedlikeholdes om du dreper monstre så kan du utvide tiden du har i verdenen betraktelig, samt at når du redder sjeler ved å fullføre quester så vil det også i form av å overleveres til livets tre Yggdrasil forlenge antall dager du har på å redde sjeler til maksimum 14 dager. Det eneste negative med tidssystemet er at enkelte NPC'er er tilgjengelig kun på ett gitt tidspunkt og det er ei heller ingen forklaring på når de er tilgjengelige bestandig.
Om du likte XIII og kanskje klarte å komme deg igjennom XIII-2 og vil se hvordan alt ender så er kampsystemet, oppsett av utstyr, våpen og abilties og en stor, vakker og åpen verden grunn nok til å gi dette spillet 40-50 timer av din tid. Historien er vaklende og forvirrende til tider men til syvende og sist var jeg godt fornøyd med spillet og konklusjonen i sagaen om Lightning og hennes venner.
P.S. Jeg spilte på Normal vanskelighetsgrad uten guide på første gjennomspilling, akkurat nå er jeg i gang med New Game+ på Easy for å fullføre noen få achievements jeg mangler til Platinum.
Vis hele teksten
Anonym09.12.2013
Lightning er tilbake, for siste gang
«Og denne gangen har hun en verden å redde.»
>
Det er fremdeles en stund til vi i resten av verden får se hvordan kampen til Lightning og hennes venner ender. Men i Japan har de allerede sett hva Square Enix kom opp med for det tredje og siste spillet i Final Fantasy XIII serien. Og...
Det er fremdeles en stund til vi i resten av verden får se hvordan kampen til Lightning og hennes venner ender. Men i Japan har de allerede sett hva Square Enix kom opp med for det tredje og siste spillet i Final Fantasy XIII serien. Og det er langt ifra dårlig.
De som er interessert i dette spillet og serien vet nok allerede at spillet handler om å redde verden. Etter 500 år siden XIII-2 sluttet, gjør guden Bhunivelze Lightning til den så kalte Savior som skal redde sjeler til den nye verden, siden deres nåværende verden går under etter 13 dager. Hvis hun gjør dette, vil han gi henne Serah tilbake. På sitt siste oppdrag har heltinnen sin gamle venn Hope som hjelper henne, men han ser nå ut som den 14 år gamle gutten hun møtte i XIII…
Du begynner spillet med bare 7 dager igjen til verden går under, og ditt viktigste oppdrag blir å redde nok sjeler som vil gi deg de siste dagene du trenger. På veien møter Lightning gamle venner, som ikke er helt seg selv i de fire forskjellige kontinentene i spillet – Luxerion, Yusnaan, Wildlands, og Dead Dunes. Noel herjer i Luxerion, Snow stenger seg selv inne i Yusnaan, Caius og Yeul befinner seg i Etros temple, og Fang leder en gjeng tyver i Dead Dunes. Og vi kan ikke glømme Vanille, Sazh og Dajh, som også er viktige rollefigurer i dette spillet også! Men de er ikke de eneste gamle vennene du møter på igjen…
Spillet er ganske likt det Square Enix fortalte oss i begynnelsen. Det er store området du kan utforske, og plasser som bare er åpne innen spesielle klokkeslett. Som f.eks. moogle landsbyen som bare er tilgjengelig mellom 19:00 og 7:00. Du møter på chaos områder, hvor monstre er sterkere enn vanlig. Questene varierer mye. Fra å drepe en stor drage i Luxerion og telle alle de 13 klokkene i byen, til å gjenforene en far og sønn i Yusnaan.
Gameplayen i spillet synes jeg personlig er veldig bra. Det er god flyt i bevegelser, og du kan til og med løpe (noe som er til stor hjelp når du har tid på deg, også). Jeg trodde for det meste at Lightning Returns kom til å bli et stressende spill akkurat på grunn av denne klokken. Det tok tilbake litt for dårlige opplevelser med Legend of Zelda: Majora’s Mask. Men det er ikke slik i det helle tatt. Klokken er ikke for rask, og det er faktisk litt avslappende i blant når du har god tid.
Hele dress-up greia er også litt komisk. Alle de forskjellige kostymene som booster forskjellig. Og du kan endre farger til hvordan du foretrekker. Det er også forskjellige våpen og skjold; noen som ser kule ut, og andre som ser litt … underlige ut. Men det er vel styrken på dem som teller til slutt uansett, og ikke hvordan de ser ut. Du kan sette opp 3 «kostymer» du kan bruke og skifte mellom i kamp, med 4 forskjellige teknikker på hver. De fleste kostymer har også angrep som er låst til dem og kan ikke endres. Det er lurt å tenke strategisk med dette!
Det er så mange ting som kan gjøres og som er annerledes i forhold til tidligere spill i XIII serien. Jeg synes selv at Lightning Returns er et av de bedre, akkurat på grunn av all friheten du har i dette spillet. Folk vil sikkert synes det er kort, og Square Enix har selv sagt at det skal ikke klares på én «walkthrough». For å klare det på én walkthrough må du nok gjøre en haug av quester, siden de er det eneste du får mer HP osv av.
Selve storyen er nydelig, og interessant med en del «plot twists». Lightning Returns virker ikke som noe som er laget bare for å gi en slutt på selve serien, og få det bort. Spillet lar deg ikke sitte igjen med mange usvarte spørsmål, for de svarer på det meste til slutt. Det er en frisk slutt på reisen til de kjære karakterene fansen har blitt så glad i.
Square Enix har kommet opp med mye interessant og laget et spill det er gøy å bruke mange timer på.
