Joggesko og løpesko - slik velger du riktig

Nye joggesko? Skal du kjøpe løpesko er det avgjørende med riktig passform, men det finnes mange begreper som kan gjøre skovalget komplisert. Hva bør du vite om overpronasjon, underproansjon og dropp? Vi gir deg rådene - enten du ser etter lette treningssko eller stødige terrengsko.


Underlag, bruksmønster og passform er viktig å vurdere når du skal velge ut dine nye løpesko. Joggesko er laget for å holde flere hundre kilometer, men ikke nødvendigvis i flere år. Har du et par gamle sko som fortsatt ser bra ut, er sjansen likevel stor for at limet har tørket inn og at dempingen ikke fungerer som den skal. Da øker faren for skader. La de gamle, flotte skoene bli til fritidssko, ta vare på kroppen, og finn et nytt, godt verktøy til treningen.

Klikk for å hoppe rett til:

 

Kom i gang med løpetreningen med et nytt par joggesko. © Shutterstock

Kjøpe joggesko på nett

For deg som netthandler kan det være vanskeligere å finne komfortable joggesko, enn for en vanlig butikkunde- nettopp fordi man ikke kan prøve dem før kjøp. Noen løser det ved å bestille flere par, og returnere de som ikke sitter godt nok på foten. Husk at du alltid har 14 dagers åpent kjøp når du handler på nett. Om skoen ikke passer godt på foten, har du angrerett.

Har du et par sko du har vært glad i før? Da har du allerede et godt utgangspunkt for å finne din perfekte match. Mange finner et favorittmerke, og holder seg til dette livet ut. Enkelte finner til og med en favorittmodell, og det er kanskje noe av grunnen til at en del skomodeller kommer i oppdaterte versjoner år etter år. Asics Gel Kayano kom for eksempel for første gang ut i 1993, og selges nå i 24. Utgave!

I Prisguidens joggesko-guide har vi funnet frem seks av de beste løpeskoene for dame og herre på markedet akkurat nå »


Passform

Hvordan skoene passer på føttene dine er alfa omega for en god løpsopplevelse, og kan være viktig for å forebygge senskader. Alle føtter er forskjellige - noen har brede føtter, andre smale, noen har høy vrist og andre lav. Det vil på samme måte være stor variasjon i meninger om hvilke sko som er best, og hvilke råd man bør følge. Men de generelle rådene handler om pronasjon, dropp og vekt.

Hva er pronasjon?
Pronasjon er kanskje fremmedordet som skremmer flest i jakten på nye joggesko, men det er egentlig et enkelt konsept. Pronasjon handler om hvordan foten beveger seg i steget. I løpssteget faller foten naturlig innover, det vil si at man lander noe på utsiden av hælen, og flytter vekten frem mot storetåen i løpet av steget. Hos dem som overpronerer er denne bevegelsen overdrevet, slik at foten faller ekstra mye innover. De fleste vil kategoriseres som normalpronerende eller overpronerende. Noen ytterst få underpronerer, det vil si at de legger mer belastning enn normalt på yttersiden av foten når de løper. Tanken er at sko som motvirker over- eller underpronasjon forebygger skader.

Bildet viser hvordan høyre fot vanligvis avslutter steget. Bilde hentet fra Zappos.


Dersom du har lav fotbue, eller til og med er plattfot, er sannsynligheten stor for at du overpronerer. En enkel test du selv kan gjøre for å undersøke pronasjon er å sjekke løpeskoene du har i dag. Hvor er de mest slitt? Er svaret innsiden, er det grunn til å tro at du overpronerer. Er utsiden mest slitt, underpronerer du sannsynligvis. Om slitasjen er jevn, er sjansen stort for at du normalpronerer, og du har dermed desidert flest valgmuligheter hvis du følger produsentenes merking.

Det er likevel verdt å merke seg at ikke alle er enige om pronasjonssko faktisk forebygger skader. I en dansk studie fra 2013 kommer det frem at pronasjon ikke nødvendigvis er relatert til senskader, og at de med nøytral pronasjon er like utsatt for skader som de med overpronasjon. Forskerne mener derfor at det er vel så viktig å tenke på komfort, og vurdere andre faktorer som kan gjøre at du skader deg under løpeturen.

Hva er dropp?
Dropp forteller hvor stor høydeforskjellen er fra hæl til tå i skoen, og sier noe om dempingen skoen har mot støt. Begrepet ble innført i kjølvannet av barfottrenden, siden barfotsko ikke har dropp og skal gjøre det enklere å lande på forfoten. Som en konsekvens av denne trenden har mange valgt å begrense høydeforskjellen også i vanlige løpesko. En sko med høy dropp tvinger deg nemlig til å lande på hælen, noe som regnes som lite energieffektivt.

Dropp forteller hvor stor skoens høydeforskjell er fra hæl til tåball. © Larry Jost


Tidligere kom nesten alle sko med dropp på rundt 10 millimeter. I dag kan man dele løpesko inn i svært lav dropp (under 4 mm), lavdroppsko (4-8 mm), mellomdroppsko (9-12 mm) og høydroppsko (over 12 millimeter). Nybegynnere trenger ikke tenke for mye på dropp når de handler sko, så lenge man holder seg innenfor de to midterste kategoriene, altså mellom 5-12 millimeter. Lavere dropp krever mer av muskler og sener, og vil derfor passe bedre til mer erfarne løpere som er vant til en lavere sko. 

Dersom man ønsker å bytte ut løpeskoene med en modell som har lav eller ingen dropp, anbefales det å gjøre en gradvis overgang for at føtter og leggmuskulatur skal tilvennes høyere belastning. Man bør også veksle på skoparene, og bruke mindre dempede sko før man går løs på minimalistiske sko, tåsko - eller rett og slett kaster skoene helt. 

 

Underlaget du løper på har mye å si for valg av sko. Bilde fra Unsplash.

Underlag: Hvor skal du løpe?

Hvor du skal legge løpeturen vil også spille inn på valg av sko, siden ulikt underlag krever ulike skoegenskaper. Løpesko beregnet for asfalt er ofte godt dempet for å unngå hard belastning og forebygge skader. Slike sko fungerer også fint på tredemølle.

Sko beregnet for terrengløping er mindre dempet, fordi underlaget er mykere i skogsløypen enn på fortauet. Til gjengjeld er disse skoene mer stabile i ankelleddet for å hindre overtråkk i ujevnt terreng. Både asfaltsko og terrengsko fungerer greit til løping på grus, men skal du løpe mye på hard grus anbefales asfaltsko som gir mest demping.

Det finnes også joggesko med pigger beregnet for dem som løper på snø og is. Til slutt finnes det dessuten løpesko for banebruk, som først og fremst brukes av idrettsutøvere. Med så mange alternativer å velge mellom kan det være fristende å velge en modell som "kan passe til alt", men da kan man risikere å ende opp med en sko som kun dekker behovene halvveis godt. Vurder heller å investere i flere ulike typer sko, dersom du skulle ønske å løpe både på asfalt, terreng og is.


Lette løpesko - har du løpt mye?

Erfarne løpere tåler mer belastning enn nybegynnere, og for dem er det gjerne vel så viktig med lav vekt som med god demping, spesielt i konkurranse eller på korte turer. For en nybegynner er det først og fremst viktig med et godt tilpasset par sko med god komfort. Likevel er det også mange uerfarne løpere som opplever større løpeglede ved et par lettere sko, rett og slett fordi man kjenner seg lettere og føler at mindre energi går tapt i steget.

Menn som foretrekker lettvektssko til trening ser gjerne etter sko under cirka 250 gram, kvinner under 230 gram. Så lenge man øker belastningen gradvis, og holder seg til turer opptil en time noen få ganger i uka, er det for de aller fleste nok med et par lite dempede lettvektssko. Løper man derimot over 20-30 kilometer i uka, bør man også ha et par mer dempede sko, og veksle på parene. 


Oppsummering

  • Velg et par sko som passer underlaget du skal løpe på
  • Velg et par sko som sitter godt på foten
  • Se etter sko med lav vekt dersom det er viktig for deg
  • Har du tro på pronasjonsstøtte? Undersøk steget, og velg sko tilpasset din pronasjon

 

Les mer:

Guide - Kjøp riktig fotballsko »

Test av mengdetreningssko (Klikk.no) »

Test av lettvektsko (Klikk.no) »

Sko for innendørs trening i Prisguide.no »

Alle sko i Prisguide.no »

Populært akkurat nå

Sist sett på